Det er liksom lettere å få ting gjort når du allerede har ganske mye å gjøre. For meg er det så i hvert tilfelle. Jeg tror det er mye lettere å si gå videre og støvsuging hjemme når jeg kommer hjem etter en travel dag enn det er på en søndag ettermiddag da jeg ligget latat meg hele helgen (ikke at jeg stadig løgner og spor meg hele helgen). Men det er i alle fall. Lediggang gjør ikke meg mer våken og mer uthvilt, jeg heller mer sløv i stedet. Så etter en hel dag for å plassere føler selv enkle gjøremål som å gå ned til vaskeriet eller å poste et brev omtrent like tiltalende som kjører opp et hardt rykk urinveisinfeksjon. Det kan være at jeg er veldig dårlig i ro. Lurer på om du kan gå et kurs hvor de lærer hvordan de skal hvile effektivt. Jeg kan trenge det.
-
Nei, noen ganger ønsker jeg (og nå en virkelig slitt klisjé) at dagen hadde flere timer. Fordi jeg har ganske mye på bordet mitt, så å si. Det er, som vanlig, full fart på jobben så det er ofte noen ekstra timer der. I tillegg til at jeg har ganske mye for meg rent personlig. Ting som tar tid. Nå vil jeg gjerne legge til én ork for min fritidsaktiviteter. Jeg er svært ivrig etter å lære å fly seilfly. Jeg var bare inne i fallskjermhopping, men husk at det finnes felles benskjørhet i familien min selv blant relativt unge. For meg ville det være litt korte katastrofe hvis jeg blakk eller flere ben fordi jeg ikke orker å ligge å være rekonvalesent og forhindret fra å gjøre det jeg vanligvis gjør. Men uansett, når gliding er mindre sannsynlig å brekke bein enn fallskjermhopping hvis du ikke krasje flyet, selvfølgelig, men også, og andre gode natten i en permanent måte. Dermed gjør det mindre rolle. Gliding er det som er.
-
Stormannsgalskap i ulike former har alltid fascinert meg en eller annen grunn. Hovedsakelig fordi det kan være svært underholdende, så lenge det handler om en morderisk diktator som bestemmer seg for å utrydde hele bestanden av kurset. My favorittyp av person med stormannsgalskap er gal vitenskapsmann. Bør jeg forandre karrierer på enkelte punkt, ville jeg gå gal professor eller noe sånt. Problemet er at de trenger å ha sprø planer fra begynnelsen. Det beste jeg får på akkurat nå er at jeg ønsker å gjøre forskning på øyesykdommer og endringer i gule flekken. Det vil selvfølgelig ikke sant. En ekte skog gal men briljant vitenskapsmann ville håndtere ting som utvikling av en hær av genetisk modifiserte og hyper-intelligent pig soldater. Det ville være noe der. Eller kanskje for å transplantere hjerner fra mennesker for ulike dyr, eller eksperiment inntil eventuelle medikament som gir folk telepatiske evner.
-
Noen mennesker liker forsterket av sine egne mangler. De kan ha en alvorlig svakhet karakter som i noen mystisk måte, gjør dem mer populære og tilgjengelige. Dean Martin ville bli full, for eksempel, ville Ingmar Bergman være sur og har angst, vil Pete Doherty eller Andy McCoy være borte på alle slags rusmidler, er det liksom bedre. Selv om man ikke kan hjelpe, men lurer på om det må være ganske stressende å bære et slikt åk. Tenk hva en skandale (relativt) det ville være hvis det skulle lekke ut smug tatt bilder av Pete Doherty når han er ute jogger eller noe sånt. Somehow, det samme folk liker å være tykk. Jeg vil umiddelbart tenke på Orson Welles, men det er mange andre mer moderne eksempler på folk som vil være overvektige. Hva om en slik person kan være en endring i stoffskiftet, noe som betyr at de får betydelig mer effektiv fettforbrenning, og kan gå ned i vekt hvor fort som helst. Hva gjør du? Drikker liter saus, kanskje. Eller kanskje det er bedre å oppdatere sin image.
-
Jeg har nylig blitt litt bekymret for å bli syk. Det ser nemlig at noen av mine slektninger lider av plager i relativt tidlig alder. For eksempel har jeg for meg at min mors fetter kom inn klimakteriet allerede før hun fyller 50, noe som uansett må regnes som ganske tidlig. Dessuten husker jeg at to av min bestefars søsken dro på noen ekstremt smertefull form for leddgikt ganske tidlig, jeg tror også at noen av dem (de var 23 i alt) hadde Alzheimers. Men jeg er ikke helt sikker. Han (som sannsynligvis hadde Alzheimers) var sjømann og lang bosatt i Singapore. Det er få som møtte ham i løpet av de siste årene. Mine slektninger er basert hovedsakelig på diagnostisering at de hadde veldig rart brev fra mann og en samtale der han ropte at han var Gerald Ford. Det er likevel ikke klart at det var Alzheimers, kan det ha om en vanlig spiller, men jeg er stadig bekymret likevel.
-
Jeg visste ikke om dette, men tydeligvis så gjorde en venn bounty når han fortalte meg om jobben. Men ja, er du alltid glad når ting går bra for ens venner og få ekstra ting å være snill. Det kan være at du ikke direkte spørre mine venner hvis det er noe de kan få ut av å hjelpe en. Og det skader ikke at du selv får noe ut av å hjelpe en venn, er det ikke som om de skulle knulle det hvis du ikke får noe direkte, men det gjør imidlertid at innsatsen litt mer å si ja. Men nå er det slik at jeg ikke kan tenke på dette mer akkurat nå fordi jeg har nok å gjøre jobben. Det er imidlertid god, men så går tiden veldig fort.
